Utvikling
Hardanger 2025: Stabil vekst
Regionen nådde i 2025 nær 930 000 overnattinger, med tydelig internasjonalt flertall og store endringer i besøkende.
Utvikling
Regionen nådde i 2025 nær 930 000 overnattinger, med tydelig internasjonalt flertall og store endringer i besøkende.
Utviklingen i Hardanger i 2025 viser sterk og vedvarende etterspørsel, men der den faktiske verdiskapingen i økende grad avgjøres av hvem som kommer, hvordan de overnatter og når de reiser. Målt i registrerte kommersielle overnattinger har SSB region Hardangerfjord til og med oktober 2025 hatt 597 715 overnattinger, en økning på 2 prosent sammenlignet med samme periode i 2024. Sammenlignet med 2023 tilsvarer dette en vekst på 7 prosent, og sammenlignet med 2019 en økning på rundt 11 prosent.
Hardanger har dermed ikke bare innhentet nivåene før pandemien, men også passert dem med god margin. Samtidig er strukturen i etterspørselen vesentlig annerledes enn i 2019, både når det gjelder markeder, overnattingsformer og sesongprofil.
SSB-tallene gir ikke et fullstendig bilde av besøksomfanget i regionen. Kvinnherad kommune, som ikke inngår i SSBs reiselivsregion Hardangerfjord, er estimert til over 120 000 kommersielle overnattinger i 2025, basert på oppjusterte eksakte kommunetall i tidligere år.
I tillegg kommer en betydelig vekst fra delingsplattformene, størst Airbnb, som ikke fanges opp på regionsnivå og er ikke inkludert i SSB-tallene oppgitt her. Basert på tall fra AirDna , er det i hovedsak utenlandske besøkende i denne kategorien i regionen. Her har det vært en sterk vekst, både i antall enheter og omsetning per enhet etter pandemien - tall fra Trolltunga undersøkelsen befester dette. Basert på tilgjengelige analyser og tidligere arbeid er Airbnb anslått å utgjøre 25–30 prosent i tillegg til registrerte SSB-overnattinger. Når Kvinnherad kommune og Airbnb legges til SSB region Hardangerfjord, indikerer dette samlet sett rundt 930 000 kommersielle overnattinger i 2025.
Dette betyr at det reelle besøket er vesentlig høyere enn det offisiell statistikk alene indikerer. Samtidig ser vi at det er betydelig svingninger i sesong.
Et viktig trekk ved utviklingen etter pandemien er at dagsbesøkende har økt betydelig, både langs fjorden og til ikoniske naturattraksjoner. Denne trafikken fanges ikke godt nok opp i statistikk, som i hovedsak måler registrerte overnattinger. Flere dagsbesøkende innebærer økt trykk på parkering, toalettkapasitet, avfall, sikkerhet, stier og trafikksituasjon – samtidig som den lokale verdiskapningen ofte blir lavere enn ved overnattingsbasert turisme, særlig når besøket i mindre grad er koblet til organiserte produkter og lokale kjøp.
SSB-tallene for 2025 viser at 54 prosent av de registrerte overnattingene i Hardangerfjord-regionen er norske (319 841), mens 46 prosent er utenlandske (277 874). Når Airbnb-overnattingene inkluderes – som i all hovedsak benyttes av utenlandske gjester – forskyves dette bildet i internasjonal retning. Samlet tilsier dette at flertallet av gjestedøgnene i Hardanger i 2025 er internasjonale.
Hardanger fremstår dermed som en av Norges mest eksportrettede reiselivsdestinasjoner, både målt i andel utenlandske gjestedøgn og posisjon regionen har i internasjonale markeder.
Bak den stabile utviklingen skjuler det seg betydelige endringer mellom enkeltmarkeder. Norge befester sin posisjon ytterligere i 2025 og er fortsatt det klart største enkeltmarkedet i Hardanger, med 319 841 overnattinger, en vekst på 3 prosent fra 2024, rundt 5 prosent fra 2023 og 8–10 prosent fra 2019. Hjemmemarkedet fungerer dermed som en viktig stabilisator i perioder med internasjonal uro.
For utenlandske markeder samlet sett er bildet mer sammensatt. Totalt er utenlandske overnattinger i 2025 tilnærmet flate sammenlignet med 2024, men klart høyere enn både 2023 og 2019. Innen Europa ser vi en tydelig normalisering i 2025 etter svært sterk vekst i årene rett etter pandemien. Tyskland (–4 %), Nederland (–5 %), Storbritannia (–14 %) og Frankrike (–21 %) viser nedgang fra 2024, men ligger fortsatt over nivåene i 2023.
Denne utviklingen veies i stor grad opp av vekst i oversjøiske markeder, særlig fra Asia. Kina (+57 %), Japan (+31 %) og øvrige asiatiske markeder (+58 %) viser kraftig prosentvis vekst fra lave nivåer i etter-pandemiårene. USA er stabilt på 18 104 overnattinger, og ligger både over 2023-nivå og nær nivåene fra 2019. Samlet bidrar dette til at Hardanger totalt sett ender 2025 med et positivt bilde, til tross for svakere utvikling i deler av Europa.
Sammenlignet med 2019 har Hardanger hatt en markant forskyvning i overnattingsmiks. Hotellandelen er redusert fra rundt 60 prosent i 2019 til om lag 30 prosent i 2024–2025, mens volumveksten i hovedsak har kommet innen camping, hytte, bobil og andre fleksible overnattingsformer.
Fordelingen varierer betydelig mellom markedene. Oversjøiske markeder som USA, Kina, Japan og øvrige Asia overnatter i hovedsak på hotell og hotell-lignende overnattingsbedrifter, med høyere døgnforbruk og større lokal verdiskaping per gjestedøgn. Flere europeiske markeder, særlig Tyskland, Nederland og Sverige, har en langt høyere andel camping og bobilbaserte opphold, som gir høyt volum og bred sesongaktivitet, men lavere omsetning per overnatting. Norge fremstår mer balansert og fungerer både som volum- og verdimarked.
Dette illustrerer at markedene utfyller hverandre, og at endringer i markedsmiks har stor betydning for både statistikk, lønnsomhet og lokal verdiskaping.
Statistikken viser at ferie- og fritidsreiser utgjør en svært høy andel av hotellovernattingene i Hardanger, over 80%. Andelen yrkesreiser og kurs/konferanse har ikke tatt seg vesentlig opp igjen etter pandemien. Dette gjør Hardanger mer sårbar for sesongvariasjoner, men understreker samtidig hvor sentral reiselivsnæringen er for regionens samlede verdiskaping.
Hotellstatistikken til og med oktober 2025 viser et tydelig mønster:
Dette bekrefter at Hardanger i stor grad har tatt ut økt etterspørsel gjennom pris og verdi, ikke gjennom flere romnetter. Økt etterspørsel gir dermed økt lønnsomhet snarere enn økt volum, særlig i høysesong. Forvaltning av kapasitet, pris og merkevare blir dermed stadig viktigere.
Gjesteundersøkelsen fra Trolltunga i 2025 viser at kun rundt 30 prosent av de besøkende benytter organisert overnatting i Hardanger, ned fra rundt 60 prosent i 2019. Resten fordeler seg på privat overnatting, telt, bobil eller rene dagsbesøk. Dette innebærer økt press på infrastruktur og natur, samtidig som lokal inntektsfangst svekkes. Trolltunga fungerer dermed som en tydelig indikator på en bredere utvikling mot mer uorganisert trafikk.
Parallelt ser vi en tydelig endring i opplevelsesøkonomien: guidevirksomhet og adventureturisme har hatt et markant oppsving etter pandemien, og i 2025 rapporterer flere aktører om sterk vekst. Dette omfatter blant annet guidede fjellturer, brevandring, padling, sykkel, RIB, fjord- og naturbaserte aktiviteter, samt kommersielle tilbud knyttet til sikkerhet og tilrettelegging. Utviklingen peker i retning av en mer opplevelsesdrevet etterspørsel, med høy betalingsvilje i utvalgte segmenter, og representerer et betydelig potensial for lokal verdiskaping – forutsatt at tilbudet utvikles i takt med kapasitet, kompetanse og en helhetlig besøksforvaltning.
Utviklingen i 2025 viser tydelig at Hardanger fortsatt er en destinasjon med høy sesongkonsentrasjon. Veksten er i stor grad knyttet til sommermånedene, mens skulder- og lavsesong ikke tar ut samme utvikling – til tross for sterk internasjonal etterspørsel. Dette forsterkes av at Hardanger har en svært høy andel ferie- og fritidsreiser, og en relativt lav andel yrkes- og kurs/konferansemarked, som i andre regioner bidrar til å stabilisere etterspørselen utenfor sommeren. Resultatet er at presset på kapasitet, natur og infrastruktur blir stort i korte perioder, samtidig som mange reiselivsbedrifter møter svakere lønnsomhet og lavere utnyttelsesgrad resten av året.
Helårsturisme utfordres også av strukturelle forhold: begrenset hotellkapasitet i høysesong gjør at økt etterspørsel i stor grad tas ut gjennom pris (og økt RevPAR) snarere enn volum, mens lavere etterspørsel i lavsesong gjør det krevende å opprettholde stabil drift og helårsarbeidsplasser. I tillegg påvirker tilgjengelighet og forutsigbarhet – blant annet vær, vinterforhold og transporttilbud – gjestenes valg av reisetidspunkt. For å lykkes bedre med helårsturisme blir det derfor avgjørende å styrke skuldersesongen gjennom målrettet markedsbearbeiding, tydelig produktutvikling og bedre kobling mellom attraksjoner, opplevelser og organiserte overnattingsprodukter, slik at Hardanger i større grad kan fordele besøket over året og bygge mer robust verdiskaping.
Når 2025 måles mot 2024, 2023 og 2019, fremstår Hardanger som en destinasjon med klar langsiktig volumvekst, men også med store forskyvninger mellom markeder, overnattingsformer og kommuner.
Utviklingen bekrefter styrken av markedsdiversifisering, som har gjort Hardanger robust gjennom store endringer før, under og etter pandemien. Samtidig tydeliggjør den at videre utvikling i mindre grad handler om å øke volumet, og i større grad om hvordan etterspørselen fordeles mellom markeder, sesonger, overnattingsformer og lokal verdiskaping.
